2024
Karbonfjerning som klimatiltak – Ti metoder og innbyggeres vurdering av dem
Rapporten gir en introduksjon til ti metoder for karbonfjerning. Vi har også involvert en gruppe innbyggere for å få deres synspunkter på metodene.
Innbyggerverksted: Kunstig intelligens og valg
Denne rapporten oppsummerer innsikter fra et innbyggerverksted om bruk av kunstig intelligens i valgkamp, og innbyggernes forslag til hvordan norske politikere bør bruke teknologien.
Kunstig intelligens i supervalgåret 2024
I 2024 har kunstig intelligens blitt brukt til å forsterke politiske budskap, skape forfalskninger og oppskalere spredning av desinformasjon i valgkamper over hele verden. Teknologirådet oppsummerer i denne kortrapporten erfaringer, effekter og tiltak fra ulike land.
Sosiale medier, ytringsfrihet og nasjonal sikkerhet
Sosiale medier har blitt viktig for utøvelse av ytringsfriheten, men kan også misbrukes til å påvirke den offentlige samtalen og true nasjonal sikkerhet. Denne rapporten bruker et mulig TikTok-forbud i USA som utgangspunkt for å vurdere hvordan nasjonal sikkerhet veies mot menneskerettigheter.
Artificial Intelligence and Democracy – EPTA-rapport 2024
Rapporten gir en oppdatert oversikt over status for KI i politiske kampanjer og offentlig debatt, i parlamenter og offentlig sektor, samt demokratisk kontroll og styring av KI fra 19 medlemmer av European Parliamentary Technology Assessment (EPTA)-nettverket i Europa, USA og Japan.
Generativ kunstig intelligens i Norge
Generativ KI kan skape tekst, video og bilder, og løse avanserte oppgaver. Utviklingen går raskt, og vil få betydning på alle samfunnsområder. Rapporten beskriver teknologien, hvilken betydning den kan få for samfunnet, og foreslår tiltak for Norge.
Kunstig intelligens, knappe ressurser og klimaomstilling
Dette notatet tar for seg energi- og ressursbruk til generativ kunstig intelligens, og hvordan Norge kan stille krav til datasentre, etterspørre grønnere KI og støtte bruk av teknologien til klimaomstilling.
Årsrapport for 2023: Ei bølgje av kunstig intelligens
2023 var året då kunstig intelligens (KI) for alvor vart ein del av norsk samfunnsliv og politikk.
Teknotrender for Stortinget 2024
I denne rapporten omtaler vi de fem teknologitrendene vi mener blir viktigst for norske folkevalgte å ha på radaren i 2024.
2023
Sikkerhet i smarthus – Undersøkelse av produkter på det norske markedet
Da Russland invaderte Ukraina den 24. februar 2022, ble satellittbredbåndet KA-SAT rammet av et hackerangrep. Målet var sannsynligvis å ramme Ukrainsk kommunikasjon, men 5800 vindmøller i Tyskland ble også slått ut. Hendelsen viser hvordan sikkerhetssvikt i tingenes internett kan få uforutsette og fysiske ringvirkninger. Tingenes internett har også gjort sitt inntog i hjemmet, og omtales…
Hjemmet i 2033: Scenarioer. Diskusjoner om sikkerhet i smarthus
I smarthus blir ulike funksjoner i hjemmet automatisert og koblet på nettet. Det er mange fordeler, men gir også ny risiko. Denne rapporten beskriver scenarioer for hvordan smarthus kan se ut i fremtiden, og resultater fra workshop med innbyggere og interessenter.
Sporing på offentlige nettsteder – omfang og ny regulering
Når vi er på nett, er det en rekke kommersielle aktører som samler inn data for å påvirke oss gjennom persontilpasset reklame. Svært mange offentlige virksomheter tillater at datainnsamlingen skjer også på deres nettsteder.
Generativ kunstig intelligens og ytringsfrihet
Å skape innhold på nett er ikke lenger forbeholdt mennesker. Kunstig intelligens har gitt maskiner skaperevner som gjør at de kan delta i det offentlige rom på en menneskelignende måte. Det byr på helt nye utfordringer for ytringsfriheten.
EPTA-rapport 2023: Generative Artificial Intelligence
Rapporten har bidrag fra 14 land i Europa pluss Japan om status for generativ kunstig intelligens på områdene demokrati, helse, utdanning og arbeid.
EU vil regulere kunstig intelligens
Nå starter sluttforhandlingene i EU om verdens første lovverk for kunstig intelligens. Teknologirådet forklarer i dette notatet hva det er enighet om, hvor uenighetene står, og hvor Norge bør ta tak.
Ny giv for grønn teknologi i USA og Europa
Grønn teknologi får nå ny giv i krysningen mellom klimakrise, industribygging, sikkerhetshensyn og geopolitikk.
Europas indre marked for data
EU vil skape et indre marked for data, og strategiske områder som helse, finans og mobilitet er prioritert. Norske myndigheter må ta stilling til hvilke offentlige datasett som skal prioriteres og hvilke organer som skal være pådrivere.
Årsrapport for 2022: Fremtiden er nå
2022 ble året da megatrendene kom dundrende inn i virkeligheten. Klimakrise, energiomlegging, og Chat-GPT og generativ kunstig intelligens har preget året, og også stått sentralt i Teknologirådets arbeid.
Teknotrender for Stortinget 2023: Kunstig intelligens med ny kraft
Kreativ kunstig intelligens, grønn geopolitikk, en ommøblert digital offentlighet, bossware og egenproduksjon av strøm er trender vi mener kommer på den politiske agendaen i 2023. Årets trendrapport kan du lese her.
2022
Taleteknologi og kunstig intelligens
Taleteknologi gjør at maskiner kan forstå hva vi sier og snakke selv. Men teknogigantene og engelsk som språk dominerer utviklingen. Hvordan sikre overlevelsen til norske språk?
Metaverset og menneskerettigheter
I denne rapporten forklarer vi hva Metaverset er og kan bli, og hva det kan bety for menneskerettighetene.
Ny EU-lov skal gjøre internett tryggere
Falske nyheter, desinformasjon og ulovlig innhold spres raskt og målrettet på nett. Nå har EU vedtatt strengere krav til kontroll, innsyn og ansvarlighet med de digitale plattformselskapene gjennom forordningen Digital Services Act.
Ny digital konkurranselov i EU og Norge
EU vil begrense de største teknologiselskapenes dominans over sosiale medier og søkemotorer. Teknologirådet forklarer i denne kortrapporten hovedtrekkene i Digital Markets Act, og hva loven betyr for Norge.
Batterinæringen kan bli den mest verdifulle grønne satsingen i Norge
Produksjonen av store mengder batterier er kanskje det viktigste tiltaket for å kutte verdens bruk av fossil energi. Batterier blir den dominerende energibæreren i transportsektoren, og vil lagre og utjevne variabel kraft fra solceller og vindmøller.
Disruption in society – EPTA Report 2022
Kritisk infrastruktur, autonome (våpen-)systemer og naturkrise er temaene for denne rapporten med bidrag fra blant annet Tyskland, Storbritannia, Sverige og Japan i tillegg til Norge.
Digitale sentralbank-penger
Norges Bank utreder digitale sentralbankpenger, i likhet med over 90 prosent av verdens andre sentralbanker. Denne kortrapporten forklarer hva det er, og hvorfor det er viktig.
Holdninger til ny transportteknologi
El-sparkesykler, selvkjørende biler og satellittbasert veiprising endrer reisehverdagen. Denne rapporten gir en oversikt over de viktigste temaene for fremtidens smarte transport.
En norsk kurs for kryptovaluta
Kryptovaluta er et desentralisert og anonymt alternativ til tradisjonelle penger. Denne rapporten diskuterer risikoen knyttet til kriminalitet, strømforbruk og finansiell stabilitet, og noen mulige politiske svar.
Teknologirådets årsrapport for 2021
2021 har vært en ny start for Teknologirådet, med nyoppnevnt råd og ny strategi. De strategiske satsingene treffer viktige samfunnsutfordringer godt: demokrati i et digitalisert samfunn, det nye arbeidslivet, og teknologipolitikk for en grønn omstilling.
Teknotrender for Stortinget 2022
Digitale kroner, klimapositiv teknologi, genredigert mat og metaverset er blant teknologitrendene i årets trendrapport til Stortinget.
2021
Kunstig intelligens i klinikken – Seks trender for fremtidens helsetjeneste
Denne rapporten peker på seks trender for kunstig intelligens i helse, og drøfter muligheter og utfordringer for hver trend.
EPTA Report 2021 – Lessons from the COVID-19 pandemic
This report provides an international overview of the events, responses, and governance of science and technology issues relating to the COVID-19 pandemic crisis, based on contributions from 16 countries, and two contributions from the EU as a whole.
Hydrogen-produksjon i Norge
For å nå nullutslipp av CO2, må verden avkarbonisere områder der hydrogen er bedre egnet enn batteri. Denne kortrapporten tar for seg muligheter og utfordringer for en norsk hydrogensproduksjon.
Digitale muligheter for psykisk helsehjelp
Denne kortrapporten viser muligheter og utfordringer med digital psykisk helsehjelp, og beskriver de tilgjengelige teknologiske verktøyene.
Reisehverdagen i 2030 – scenarioer for bytransport
Selvkjørende busser, taxi-apper og el-sparkesykler er noen av teknologiene som endrer hvordan vi reiser. Hvilken fremtid dette fører til, vil formes mye av hvordan myndighetene velger å regulere.
Kommersiell sporing i offentlig sektor
Offentlig sektor deler informasjon om norske innbyggere med kommersielle aktører. Det er et demokratisk problem fordi vi ikke kan velge bort overvåkningen, og et konkurransepolitisk problem fordi det styrker de digitale monopolene.
Teknologirådets årsrapport for 2020
Teknologirådets oppgave er å vurdere den teknologiske utviklingen og hva den kan bety for samfunnet. Noen ganger går utviklingen gradvis, mens andre ganger opplever vi brå skift og endrede forutsetninger, slik som i 2020.
Vaksinepass – en vei til gjenåpning?
I denne kortrapporten trekker Teknologirådet opp mulige bruksområder, fordeler og utfordringer med bruk av digitale vaksinepass.
2020
Teknotrender for Stortinget 2021
– Hva blir den nye normalen etter Covid-19?
Det digitale USA-valget: Facebook, hacking og konspirasjoner
I 2020 gjennomfører amerikanerne tidenes mest digitale valgkamp. Konspirasjonsteorier, hjemmeavlet desinformasjon og påvirkning fra Russland og Kina skaper bekymring.
Digitalt skifte for transport – 16 nye teknologier og hvordan de endrer byene
Et digitalt skifte for transport endrer hvordan vi reiser og hvordan byene ser ut. Denne rapporten gir en oversikt over hvordan ny transportteknologi vil påvirke byene, og forslag til politiske tiltak.
Hva skjer med jobbene våre?
Maskiner utstyrt med kunstig intelligens kan ta over stadig flere og mer avanserte oppgaver. Det vil påvirke arbeidsmarkedet de kommende årene.
En strømmetjeneste for læring – et nytt målbilde for livslang læring i Norge
De kommende årene vil antageligvis mer enn 800 000 norske jobber bli radikalt endret på grunn av ny teknologi. Da er det essensielt at arbeidstakere og -søkende får sjansen til å reorientere seg.
Digital smittesporing
Helsemyndighetenes strategi for å åpne opp Norge etter nedstengningen i mars 2020 er å gjøre målrettet testing, isolering, smittesporing og karantene. Appen smittestopp skal bidra til det.
Teknologirådets årsrapport for 2019
Teknologirådet markerte i 2019 sitt 20-årsjubileum, og benyttet anledningen til å gjøre opp status og ikke minst å se fremover.
Ansikts-gjenkjenning og personvern
Ansiktsgjenkjenning er i sterk vekst, og gjør det enkelt og sikkert å låse opp telefonen eller betale. Samtidig blir det mulig å drive masseovervåkning uten at vi vet det.
2019
Demensomsorg i 2035 – sluttrapport fra scenarioprosjekt
Teknologirådet har samlet en rekke interessenter for å diskutere scenarioer for demensomsorgen i 2035. Målet var å identifisere muligheter og dilemmaer, og å lage handlingsforslag til politikere.
Kunstig intelligens og norske helsedata
Kunstig intelligens er en av de mest lovende teknologiene for å forbedre helsetjenesten. Overordnet handler det om å gjøre maskiner i stand til å løse oppgaver som tidligere var forbeholdt mennesker.
Ti teknotrender for Stortinget i 2020
Denne rapporten identifiserer teknologiutvikling som det er interessant for Stortinget å diskutere ved inngangen til et nytt år. Temaene berører viktige spørsmål som klima, demokratiutvikling og verdiskapning i privat og offentlig sektor.
Demensomsorg i 2035 – sammen, med eller på?
Teknologirådet har utarbeidet scenarioer for demensomsorgen i 2035 for å diskutere de valgene vi står overfor i dag og fremtidens politikk på helse- og omsorgsfeltet.
EPTA report 2019: Technologies in care for older people
Rapporten gir en oversikt over bruk av teknologi i eldreomsorgen i 17 land, bl.a. USA, Japan og EU i tillegg til Norge.
Valg, teknologi og politisk påvirkning
Sosiale medier og digitale verktøy har endret valgkampen: Budskap kan spisses og persontilpasses svært effektivt, og nå store velgergrupper. Samtidig er det blitt billig og enkelt for utenlandske aktører å påvirke velgere.
Saken forklart: 5G – hva betyr det for Norge?
Mens 3G mobilnett ga oss data og mobil-apper, og 4G strømming av video, vil 5G gi et løft langs flere dimensjoner: høyere hastighet, tingenes internett, lav forsinkelse og garantert kapasitet.
Teknologirådets årsrapport for 2018
Teknologirådet opplever stor etterspørsel etter fremtidsrettede og uavhengige innspill, både fra Stortinget, øvrige myndigheter og nærings- og organisasjonsliv.
2018
EPTA: Towards a digital democracy – Opportunities and challenges
Teknologi for livslang læring – fjernt, nært og simulert
Ny teknologi forandrer jobbene og kompetansebehovene i samfunnet. Høyt på den politiske agendaen er hvordan vi kan utvikle kompetansen vår hele livet, slik at vi kan tilpasse oss et skiftende arbeidsmarked.
Selvkjørende biler – teknologien bak og veien fremover
Denne rapporten er den første i Teknologirådets prosjekt «Selvkjørende transport».
Kunstig intelligens – muligheter, utfordringer og en plan for Norge
Denne rapporten fra Teknologirådet beskriver hvordan maskiner lærer, bruksområder og utfordringer ved teknologien.
Engaging citizens in shaping a desirable and sustainable future
CIMULACT has given concrete and unique input to EU’s research and innovation agenda based on visions from citizens in 30 European countries.
Saken forklart: Blokkjeden
Blokkjeder brukes til sikker utveksling av verdier, data og forpliktelser uten mellomledd. De kan gi nye løsninger for offentlige registre og deling av helsedata, men også skjule ulovlig virksomhet og bruke mye energi.
Personvern 2018 – Tillit og følelser
Teknologirådet la på personverndagen frem tre teknologitrender som vil få stor innvirkning på personvernet: emosjonell overvåkning, selvkjørende biler og blokkjeden.
Teknologirådets årsrapport for 2017
Teknologirådets viktigste prioriteringer i 2017 har vært innenfor områdene kunstig intelligens, den neste økonomien og den nye velferdsstaten. Rådet har bidratt til offentlig debatt, satt viktige temaer på dagsorden og kommet med konkrete forslag til politikk.
2017
Teknotrender for Stortinget i 2018
Kunstig intelligens, selvkjørende biler, solrevolusjonen, genredigering og blokkjeden er teknologitrender Teknologirådet har fremhevet i en kortrapport til Stortinget.
Kunstig intelligens: smart eller skremmende?
Store datamengder, bedre algoritmer og billig regnekraft har ført til raske fremskritt innen kunstig intelligens. Dette notatet trekker opp muligheter og utfordringer med teknologien – også for offentlig sektor.
Denne gangen er det personlig
Tre trender er sentrale i det digitale skiftet i næringslivet: persontilpassing, deling og deltakelse, og prediksjon. Teknologirådet kartlegger i denne rapporten hvilket potensial trendene har for offentlig sektor og vurderer hvilke utfordringer som kan oppstå.
CIMULACT: Inspiration Catalogue for consulting different groups
In a comprehensive ‘Inspiration Catalogue’ we share 11 participatory methods developed or adapted by CIMULACT to engage citizens in research and innovation
Personvern 2017
Persontilpassing og bruk av kunstig intelligens beveger seg fra
de store nettaktørene og over til tjenester som betyr mye for
oss: bank, forsikring, helse, trygd og skole. I årets rapport ser vi nærmere på metodene som
brukes for å analysere de store mengdene data vi leverer fra oss, og hvordan
kunstig intelligens og algoritmer får innflytelse over viktige tjenester.
2016
Hvilken helserevolusjon vil vi ha? Scenarioer for Helse-Norge 2030
Hvilken helserevolusjon vil vi ha?
Fra Rådet til Tinget: Mobile selvtester
Helseapper og mobile selvtester er ikke en hype, men en helt reell utvikling som kan gi store gevinster for helsevesenet og den enkelte.
Saken forklart: Førerløse biler – Behov for politisk styring?
Personvern – tilstand og trender 2016 – Overvåkingsøkonomien
Denne rapporten vil gi en kort introduksjon til overvåkingsøkonomien.
2015
Forutseende politi – Kan dataanalyse hjelpe politiet til å være på rett sted til rett tid?
Fra Rådet til Tinget: Mobil helse for kronikere
Personvern – tilstand og trender 2015 – Etter Snowden, skolen, barns privatliv og tingenes internett
Saken forklart: Delingsøkonomien – Grønn gründerboom eller løsarbeidersamfunn?
2014
The future of ageing. Policy report on technology, innovation and organisation in European health care
EPTA report: Productivity in Europe and the United States – Technology Trends and Policy Measures
På nett med publikum – Hvordan smarttelefonen og sosiale medier gir nye muligheter for norsk politi
Persovern 2014 – tilstand og trender: Snowden, metadata, nedkjøling i Norge og kroppsnær teknologi
Fra Rådet til Tinget: Sikkerhet og personvern – hva mener folk?
The Future of Ageing – Report from Scenario Workshop in Norway (PACITA project)
2013
Made in Norway? – Hvordan roboter, 3D-printere og digitalisering gir nye muligheter for norsk industri
Personvern 2013 – Tilstand og trender – det sosiale nettet, elektroniske spor, arbeidsliv, droner, helse og smart politi
Saken forklart: Sivile droner tar av
Hva er en drone? Drone er i dag den mest brukte betegnelsen for et ubemannet luftfartøy. Droner kjennetegnes av at de kan fly uten en pilot om bord. Evnen til datastøttet og delvis autonom flyvning er et grunnleggende trekk ved droneteknologien. Droner kan være store som passasjer-fly, og små som insekter. De kan utstyres med…
Saken forklart: 3D-printing og fremtidens industriproduksjon
3D-printere gjør det mulig å fremstille fysiske modeller fra datategninger. Står vi på terskelen av en ny tidsalder for produksjon?
2012
2011
Fra Rådet til Tinget: Pasientenes behov for kvalitetsinformasjon på nett
2010
Fra Altinn til alt ut? Offentlige data for innovasjon og demokrati
Fra Rådet til Tinget: Genmodifisert mat og landbruk
Fra Rådet til Tinget: Offentlige skattelister
Saken forklart: GPS-basert veiprising – fremtidens bilavgift?
2009
Saken forklart: Hjerneviagra – juks, farlig eller nyttig?
Sammendrag av resultatene fra Folketoppmøtet om klima i Oslo
Plan B – verdiskaping i lavutslippsøkonomien
Fra Rådet til Tinget: Utslippskutt fra personbiler – hva kan teknologi bidra med innen 2020?
Fra Rådet til Tinget: Globalt krav om ambisiøs klimaavtale
Fra Rådet til Tinget: Omsorgspolitikk og ny teknologi
2008
Fra Rådet til Tinget: Nanomaterialer, risiko og regulering
Norges fremtidige rammebetingelser i klimapolitikken og fremtidig pris på CO2
2007
Fra Rådet til Tinget: Kyotomekanismene, kvotehandel og teknologiutvikling
